Steinfluen

Steinfluen er et innsekt som bare lever i strømmende vann, dvs elver. Men kan også holde til i svake strømeksponerte områder i vann.

Steinfluen er en stor del av fiskeføden, men i mye større grad som nymfe enn insekt. Dette gjør at er mindre attraktiv som imitasjomsobjekt for fluefiskeren, i forhold til døgnfluer og vårfluer.

Steinfluen lever som nymfe i 1-2år, dette skjer da på bunnen , og gjør den vanskelig å imitere. Når steinfluen skal klekke (bli et voksent insekt), kryper den langs bunnen og krabber opp på land. Når den kryper til land hender det ofte at den mister fotfeste, og driver med strømmen. Dette er en tilstand der det er lett å imitere, det gjøres med en nymfe som drifter fritt i strømmen (oppstrøms kast gjør dette lettest). Når mange individer vandrer samtidig, som de vanligvis gjør når det nærmer seg klekking, er det ofte stor aktivitet hos fisken på grunne partier nær land.

Som ferdig utviklet innsekt kan steinfluene leve opptil 2-3 uker. Da er tiden kommet for hunnen å legge fra seg eggene på vannet. Denne perioden gir meget godt tørrfluefiske, i likhet med klekkingen.

Den største steinflueklekkingen skjer på vårparten. På Hardangervidda skjer dette veldig ofte sent i juni og helt i begynnelsen av juli. Størrelsen på de utvokste innsektene er mellom 0.5-3cm lange(krok 10-16). Fargekombinasjonene på nymfene er ofte brun rygg, og gul/brun buk. De voksne innsektene svart, med vingene liggende flatt bakover. Det forekommer noen tilfeller av gule steinfluer også.

Døgnfluen

Døgnfluen lever under vann som nymfe i 1-2 år før den klekker. Fisken spiser nymfer gjennom hele sesongen, men de fleste lever på bunnen og er vanskelig å imitere. Men så snart klekkingen nærmer seg begynner nymfene å bli mer aktive. I stille vann hvor det finnes en del svømmende arter, kan det være effektivt å fiske en nymfe imitasjon , helt rolig over grunnene.

Mange arter klekker fritt i vannflaten, mens noen svømmer til land for å klekke. ”Klekkeren” er et verdig imitasjons objekt. Når døgnfluen er ferdig klekket sitter den ofte en stund på overflaten for å tørke vingene, noen arter sitter lengre enn andre. Døgnfluene er meget sårbare i denne perioden. Fisken blir glupsk og sluker i seg de fleste den ser. Og det er da vi er der…;)

Når den er ferdig tørket flyr den til land og setter seg i vegitasjonen. Her formerer den seg. Deretter flyr hunnen tilbake til vannet for å legge eggene sine. Da er døgnfluene igjen tilgjengelig for fisken. Spinnerfallet er verd å få med seg. Dette er da de døde eller døende døgnfluene ligger på overflaten, med spendte vinger (horisontalt).

Fargekombinasjoner i forhold til størrelse i ”dun” (ferdig utviklet innsekt) stadiet:

Oliven: Krok str. 10-18

Brun: Krok str. 12-18

Gul: Krok str. 12-14

Grå: Krok str. 14-18

I Vivelid området er det en døgnflue klekking som skiller seg litt ut fra de andre. Dette er da Aurevillii-klekkingen. Den gir som regel et sinnsykt bra fiske, og ofte med overraskende fangster. Detter er en gul/orange døgnflue som det ikke går an å ta feil av, ser ikke ut som fisken tar feil av den heller. Aurevillii-klekkingene skjer som oftest fra 1-10 juli, og ofte i skikkelig dritt vær.

Felles for de fleste døgnflue-klekkingene er at det vanligvis skjer mellom kl 11.00-15.00 (midt på dagen). Etter hvert som det blir varmere utover sommeren blir ofte klekkingene mer spredt utover dagen. Ved fuktig og trykkende vær pleier klekkingene å bli mer markante (eksplosive), der en klekking varer mellom en, og en og en halv time. Dette gir også et eksplosivt fiske, for å si det mildt.

Vårfluen

Vårfluene tilhører i likhet med de andre innsektene en stor del av føden til fjellørreten. Vårfluer finnes i så å si alle typer ferskvann. Vårfluen har fire stadier: -egg, larve og puppe der de lever under vann, og som voksent insekt over vann. Vårfluen lever under vann i 1-2 år.

Som larve er vårfluen husbyggende. Det vil si at den bygger et ”skall” rundt seg av blant annet grus. Så hvis du finner sand eller grus i magen på fisken, så har den gjerne tatt seg noen husbyggende vårfluelarver.

Larven utvikler seg til puppe inni ”huset” sitt, og når det nærmer seg klekking kryper den ut og svømmer til overflaten, eller krabber til land for klekking. Vårfluen klekker raskere enn døgnfluen, og kan lette nesten umiddelbart etter klekking. Dette gjør at fisken må være kjapp, og det ender ofte mer et skikkelig sprut-vak. En voksen vårflue har vingene liggende som et hustak bakover kroppen.

I motsetning til døgnfluene beveger vårfluene seg på overflaten. Vårfluen striper nemlig på overflaten når den legger eggene sine. Og dette gjør at den er ganske morsom å imitere. Voksne vårfluer imiteres ofte ved å stripe fluen på overflaten, og fisken tar ganske kraftig.

Vårfluene klekker stort sett jevnt over hele sommeren, men det er i begynnelsen av august du virkelig legger merke til det. Farger som brun og oliven er ganske vanlig å bruke på imitasjonene. Størrelsene på vårfluene varierer kraftig, fra krok 8-18. Krok 12-16 er det vanligste i og rundt Vivelid.

Fjærmygg

Fjærmyggen finnes i alle vannsystemer. Og på Hardangervidda er kanskje nettopp fjærmyggen blant de viktigste innsektene for ørreten. Fjærmyggen klekker hele sesongen, så lenge elven/vannet er isfritt. Fisken spiser fjærmygg så og si hele tiden.

De fleste fjærmyggartene har en livssyklus på ca. ett år, mens noen arter har også en annen generasjons klekking i tillegg, samme sesong. Fjærmygglarven likner en mark, og har ofte en rødlig farge. I vann lever den stort sett i bunnslammet, mens i elv er den ofte på drift. Dette er fullt mulig å imitere.

Fjærmyggen svømmer mot overflaten når den skal klekke, og henger en stund akkurat i vannfilmen. Den kryper ut av puppehylsen, og sitter kort tid på overflaten som voksent innsekt. Noen fjærmyggarter parer seg på overflaten, og ofte kan du se klyser med fjærmygg komme drivende på elvestrømmen. Midt på sommeren klekkes det i så store antall at det kan være vanskelig å få fisken til å bite på akkurat din flue. Når du ser det ”bobler” av fisk, og du vet hva den beiter på, og allikevel ikke tar fluen din, bør du ikke være redd for å eksprimentere litt. Og ikke henge deg opp i at imitasjonen skal være helt perfekt. Prøv å strip forsiktig, eller noe annet som skiller seg litt ut fra de virkelige innsektene.

Vanlig størrelse på fjærmyggimitasjoner er krok 14-20.